Ledelse i møte med sårbarhet

Relasjonskompetanse i praksis

Når stillheten blir et sår

Noen ganger er det ikke ordene som sårer mest – men stillheten. Når en leder unnlater å ta kontakt med en ansatt som er sykemeldt, kan det skape mer smerte enn noen ord ville gjort. For den som allerede står i sykdom eller psykisk uhelse, kan fraværet av kontakt oppleves som et bekreftende ekko: Jeg er ikke viktig. Jeg hører ikke til.

Et konkret eksempel

En ansatt ble sykemeldt etter en periode med økende smerter og psykiske utfordringer. Lederen tok ikke kontakt. Etter en stund tok den ansatte selv initiativ for å snakke om veien videre, lage en oppfølgingsplan og finne løsninger for å kunne komme tilbake i jobb.

Svaret hun fikk, var:

“Grunnen til at jeg ikke tok kontakt, var at jeg ble skuffet da du sykemeldte deg.”

Et ærlig svar, kanskje. Men også et eksempel på hvordan mangel på relasjonskompetanse kan gjøre vondt verre. For bak ordene ligger et uuttalt budskap: Du burde ikke vært syk.

Når ledelse blir et risikoområde

En leder har stor påvirkningskraft i møte med en sårbar medarbeider. Ordene – eller stillheten – kan styrke eller svekke, bygge tillit eller bryte den ned. Når vi reagerer med skuffelse, irritasjon eller avstand, legger vi byrde til en situasjon som allerede er tung å bære.

For en ansatt som står i smerte, kan det forsterke både skyld, skam og ensomhet. Det kan også bidra til lengre sykefravær, redusert trygghet og i verste fall gjøre tilbakekomst til arbeidsplassen vanskeligere.

Hva kunne vært gjort annerledes?

Relasjonskompetanse i ledelse handler ikke om å forstå alt – men å tørre å spørre. I stedet for å trekke seg unna, kunne lederen gjort dette:

• Tatt kontakt tidlig, gjerne med en enkel melding: “Jeg tenker på deg. Hvordan har du det, og hva trenger du fra oss nå?”

• Invitert til dialog når den ansatte var klar, uten press.

• Vist forståelse for at helse og arbeid henger sammen.

• Spurt hva som kunne gjort situasjonen lettere, og lyttet.

Små handlinger kan ha stor virkning. Det handler ikke om å ha svarene – men om å være til stede i usikkerheten.

Et valg med konsekvenser

Ledelse er ikke bare planlegging og måloppnåelse. Det er også et etisk ansvar for menneskene man leder. Når en leder velger stillhet fremfor kontakt, signaliserer det hva slags kultur man ønsker å stå for – bevisst eller ubevisst. Og i den kulturen formes både trygghet, motivasjon og helse.

Til deg som leder

Du trenger ikke å være terapeut, ekspert eller løsningsfokusert supermenneske. Du trenger bare å være et medmenneske med makt. Makt til å se, lytte og bry deg – også når du ikke vet helt hva du skal si. Det er der den virkelige relasjonskompetansen begynner.

💙Vil du bidra til neste innlegg i serien om relasjonskompetanse i praksis?Jeg inviterer deg som jobber med mennesker – i barnevern, rus, helse, skole, NAV eller ledelse – til å dele korte eksempler fra din virkelighet. Historiene kan være både gode og krevende, men de skal alltid ha et mål: å lære noe om hvordan vi kan møte hverandre bedre.

Send gjerne dine eksempler til:📩 kontakt@camillaflesland.no